Fokusert advokatbistand i Oslo

Mange er ikke klar over at de har en rettshjelpsforsikring som dekker kostnader i tvistesaker.

Det er et ordinært element i alle villa- og innboforsikringer i det norske markedet å dekke rettshjelpskostnader forsikringstaker pådrar seg i tvistesaker. Dekningene gjelder etter sine vilkår på de mest alminnelige rettsområder som privatpersoner kommer bort i. Det være seg kontraktsrettslige områder som kjøp og salg av bolig, hus, båt, bil med videre, pengekrav, rettigheter til eller i fast eiendom, nabotvister med videre. Videre finner vi rettshjelpsforsikringer i båt- og bilforsikringer, men disse er ofte overlappende med den villa-innbo forsikring en også måtte ha.

Unntatt er regulært familierettslige tvister og samværssaker om barn, samt arverettslige tvister som de mer forutsigbare type tvister privatpersoner kommer opp i. Til dekning for slike typer tvister har det vokst frem et forsikringsmarked for kollektive advokatforsikringer, typisk gjennom forbund og organisasjoner. Et eksempel på dette er HELPs advokatforsikringer i LO systemet.

Felles for slike forsikringer, er at de ikke dekker kostnader utenfor tvist, eller før det kan konstateres tvist. Tvist er det når et fremsatt krav helt eller delvis avvises av motparten. Dette er som regel ganske tidlig i enhver dialog eller prosess i saker hvor en gjenstand eller formuesgode er kilde til uenighet mellom to parter. Dermed dekkes også kostander fra et tidlig stadium for forsikringskunde.

Uavhengig av i hvilken regi en sitter på en rettshjelpsforsikring, så gjelder din rett til fritt advokatvalg. Dette er viktig for deg som kunde, fordi det å finne den riktige advokaten for deg / dere er det viktigste valget deres med tanke på utfall, foruten sakens fakta og godhet som sådan selvfølgelig. Noe av det viktigste foruten den juridiske kompetansen er å engasjere den dedikerte advokaten som følger opp saken deres tett og på en hensiktsmessig måte.

Mange forsikringsavtaler penser forsikringskunden inn på egne interne advokatressurser, som presenteres som en del av produktet. Boligkjøperforsikringer er et godt eksempel på dette. Vi snakker her om et helt og samlet forretningskonsept, hvor den advokatbistanden du mottar alltid vil være koblet sammen med selve forsikringsproduktet. Selskapene forsøker så godt de kan å organisere seg vekk fra denne virkeligheten, men den er der, og du som kunde vil ofte kunne føle på denne koblingen når din sak ikke håndteres slik du forventer.

Dette løser du med å engasjere en ekstern advokat etter ditt frie advokatvalg, og som fullt og helt med topp kompetanse håndtere din sak. Ree alltid ha glede av dette

Ditt frie advokatvalg følger av EU direktiver, iverksatt gjennom forskrift om rettshjelpsforsikring. Denne forskriften krever at forsikringsselskapet i forsikringsavtalen gir den forsikrede rett til å overlate ivaretakelsen av sine interesser til en advokat etter eget valg fra det tidspunkt den forsikrede har rett til å kreve forsikringsgiverens mellomkomst ifølge avtalen.

Dette innebærer at enhver forsikringsavtale i det norske markedet som gir kunden forsikringsdekning for rettshjelp (altså advokatkostnader) gir deg en slik rett til selv å velge advokat.

Ta kontakt med oss for en prat omkring din sak, og om dine eventuelle rettshjelpsforsikringer til å dekke tvistesaker. Som en del av et oppdrag sørger vi for å aktivere din rettshjelpsforsikring for å dekke inn kostnader.

Forskriften med hjemmel i Lov om Forsikringsavtaler finner du på Lovdata.

Kreditt- og debetbankkort misbrukes av uautoriserte personer i et betydelig omfang, og stadig flere har selv opplevd dette. Det er et sjokk, og det er i ufortjent mange av disse sakene ingen enkel sak å få pengene sine tilbake av egen bankforbindelse. Blir du ikke hørt av kortutsteder/ bank at kortet er misbrukt av uautoriserte utenforstående personer må du selv dekke tapet.

I en tvist med kortutsteder / bankforbindelse er veien videre om Finansklagenemda og deretter domstolen eventuelt.

I Finansklagenemda (FINKN) er det kun skriftlig behandling av sakene, og mangel på bevisumiddelbarhet som det er i domstolen, er et problem i FINKN. Tradisjonelt har vi sett at forbrukerne har fått lite medhold i FINKN. Banken er den sterke part, med erfaring i slike saker der. I domstolen kan en sak se annerledes ut for dommeren som følge av muntlige partsforklaringer, vitner med videre. Det har de siste årene vært en utvikling med gjennomslag i rettssystemet for kunders anførsel om misbruk, og det har blitt bevist på hvilke måter misbruk faktisk skjer. Disse dommene har gitt et grunnlag å bygge videre på basert på faktisk og rettslig kjennskap til disse sakene, og dermed positive premisser for kundene.

Har ditt bankkort blitt misbrukt eller er du svindlet til bruk av kortet, er jussen enkel. Det er kun troverdighet, og evne til å bygge en troverdig sak for kunden som avgjør utfallet, som må gjennom rettsapparatet når det skriftlige materialet ikke forteller historien i klarhet.

Vi vant i 2014 en avgjørende dom i tingretten, som la grunnlaget i det videre. Deretter er andre saker også vunnet. Saken ble ført av advokat Christian Baklund, og du kan lese om saken på VG og NRK.

Ta kontakt med oss, i anledning din sak, og vi diskuterer denne innledningsvis kostnadsfritt for å skape klarhet i de faktiske forhold og den rettslige posisjon for deg.

Visste du at i Forbrukersaker, så kan ofte Forbrukerrådet (FR) og deretter Forbruktvistutvalget (FTU) være den hensiktsmessige veien å gå med din sak?

Sakene behandles skriftlig i Forbrukerrådet og i FTU, og det er avgjørende å få en tilfredsstillende fremstilling av sin sak og med anførsler basert på de riktige grunnlag og premisser.

Får du medhold i FTU, har dette virkning som en dom og kan tvangsfullbyrdes på samme måte. Dersom motparten ikke er enig i avgjørelsen i FTU, må han/hun anke innen utløpet av 30 dager fra avgjørelsen er forkynt.

Ta kontakt med oss i forhold til å vurdere FR / FTU som instanser i din sak. Vi diskuterer din sak innledende kostnadsfritt for deg, hvoretter vi eventuelt bistår etter avtale om dette.

Les også vår aktuelt artikkel om rettshjelpsdekning, som du sikkert har i villa- innboforsikring eller i bil- båtforsikringen din. Dette innebærer at du får dekket mesteparten av dine kostnader i en tvistesak.

Hovedregelen er at et krav er foreldet 3 år fra den dag misligholdet inntrer, og dette følger av foreldelsesloven §3, jf §2. For kjøp av fast eiendom vil det si at foreldelsesfristen løper fra overtagelse. Dette gjelder selv om det er snakk om en skjult mangel som først viste seg senere, for eksempel i form av setningsskader eller råte. Mangelen var objektivt sett til stede ved overtagelsen og misligholdet vil da regnes som inntrådt da.

Unntak fra denne hovedregelen er en tilleggsfrist på 1 år fra det tidspunkt kjøper fikk nødvendig kunnskap om mangelen, jf. foreldelsesloven §10 nr 1, jf nr 4. Denne tilleggsfristen kan påberopes i inntil 10 år fra misligholdet fant sted. Det vil si at en kjøper av en fast eiendom som først oppdager skjulte mangler fire år etter overtagelsen kan gjøre gjeldende tilleggsfristen på 1 år fra han fikk nødvendig kunnskap om mangelen.

Spørsmålet er ofte fra når tilleggsfristen på ett år begynner å løpe, og her er det ofte ulike grader av kunnskap som skal til for at en statuerer «nødvendig kunnskap» hos kravstiller. At en har en mistanke om et avvik eller mangel er for eksempel ikke nok for at fristen begynner å løpe. I relasjon til mangel på hus, vil fristen begynne å løpet fra en har positiv kunnskap om forholdet godt nok, for eksempel gjennom en takstrapport som er konkluderende om forholdet eller muntlige vurderinger eller annet som i sum gir nødvendig kunnskap. Avgjørende er at ingen skal måtte gå til søksmål uten å ha et godt nok grunnlag for det i form av visshet om eller konklusjoner om et forhold. Det er ingen tjent med. Allikevel vil fristen kunne begynne å løpe før en har absolutt visshet etter egne vurderinger av forhold og krav. Det er nødvendig med en noe konkret vurdering av krav og grunnlag for å ta stilling til fristens utgangspunkt.

Det er andre hindringer i forhold til å skulle kunne stille krav i tillegg til de rene foreldelsesregler som er viktige å være klar over. I relasjon til alminnelige kjøp og eller huskjøp er det også viktig å huske på den absolutte reklamasjonsfristen. Ved et boligkjøp etter Avhendingsloven er denne fem år, og fristen kan være utløpt selv om tilleggsfristen på ett år i foreldelsesloven ikke er det. Det samme gjelder den relative reklamasjonsfristen, altså at kjøper må reklamere innen rimelig tid etter at mangelen er oppdaget overfor selger. Har kjøper først reklamert, så er kjøpers krav i behold og han kan vente inntil ett år med å ta ut forliksklage eller stevning om ikke saken deretter blir løst i minnelighet.

Det kreves for øvrig mindre grad av kunnskap for at tilleggsfristen i foreldelsesloven skal begynne å løpe enn reklamasjonsfristen i avhendingsloven ved kjøp av bolig.

Fra en har den nødvendige kunnskap om et forhold som begrunner et krav, og basert på at eventuelle reklamasjonsregler er overholdt, har en altså ett år på seg å fremme sine krav.

Det er viktig å huske at en foreldelsesfrist kun kan avbrytes ved rettslig skritt, det vil si enten forliksklage eller stevning. Følgelig er det viktig også å skulle kunne mene med sikkerhet at en har et rettmessig krav, i det kostnader påløper med dette, herunder ansvar for motpartens sakskostnader om en skulle tape saken.