Hovedregelen er at et krav er foreldet 3 år fra den dag misligholdet inntrer, og dette følger av foreldelsesloven §3, jf §2. For kjøp av fast eiendom vil det si at foreldelsesfristen løper fra overtagelse. Dette gjelder selv om det er snakk om en skjult mangel som først viste seg senere, for eksempel i form av setningsskader eller råte. Mangelen var objektivt sett til stede ved overtagelsen og misligholdet vil da regnes som inntrådt da.

Unntak fra denne hovedregelen er en tilleggsfrist på 1 år fra det tidspunkt kjøper fikk nødvendig kunnskap om mangelen, jf. foreldelsesloven §10 nr 1, jf nr 4. Denne tilleggsfristen kan påberopes i inntil 10 år fra misligholdet fant sted. Det vil si at en kjøper av en fast eiendom som først oppdager skjulte mangler fire år etter overtagelsen kan gjøre gjeldende tilleggsfristen på 1 år fra han fikk nødvendig kunnskap om mangelen.

Spørsmålet er ofte fra når tilleggsfristen på ett år begynner å løpe, og her er det ofte ulike grader av kunnskap som skal til for at en statuerer «nødvendig kunnskap» hos kravstiller. At en har en mistanke om et avvik eller mangel er for eksempel ikke nok for at fristen begynner å løpe. I relasjon til mangel på hus, vil fristen begynne å løpet fra en har positiv kunnskap om forholdet godt nok, for eksempel gjennom en takstrapport som er konkluderende om forholdet eller muntlige vurderinger eller annet som i sum gir nødvendig kunnskap. Avgjørende er at ingen skal måtte gå til søksmål uten å ha et godt nok grunnlag for det i form av visshet om eller konklusjoner om et forhold. Det er ingen tjent med. Allikevel vil fristen kunne begynne å løpe før en har absolutt visshet etter egne vurderinger av forhold og krav. Det er nødvendig med en noe konkret vurdering av krav og grunnlag for å ta stilling til fristens utgangspunkt.

Det er andre hindringer i forhold til å skulle kunne stille krav i tillegg til de rene foreldelsesregler som er viktige å være klar over. I relasjon til alminnelige kjøp og eller huskjøp er det også viktig å huske på den absolutte reklamasjonsfristen. Ved et boligkjøp etter Avhendingsloven er denne fem år, og fristen kan være utløpt selv om tilleggsfristen på ett år i foreldelsesloven ikke er det. Det samme gjelder den relative reklamasjonsfristen, altså at kjøper må reklamere innen rimelig tid etter at mangelen er oppdaget overfor selger. Har kjøper først reklamert, så er kjøpers krav i behold og han kan vente inntil ett år med å ta ut forliksklage eller stevning om ikke saken deretter blir løst i minnelighet.

Det kreves for øvrig mindre grad av kunnskap for at tilleggsfristen i foreldelsesloven skal begynne å løpe enn reklamasjonsfristen i avhendingsloven ved kjøp av bolig.

Fra en har den nødvendige kunnskap om et forhold som begrunner et krav, og basert på at eventuelle reklamasjonsregler er overholdt, har en altså ett år på seg å fremme sine krav.

Det er viktig å huske at en foreldelsesfrist kun kan avbrytes ved rettslig skritt, det vil si enten forliksklage eller stevning. Følgelig er det viktig også å skulle kunne mene med sikkerhet at en har et rettmessig krav, i det kostnader påløper med dette, herunder ansvar for motpartens sakskostnader om en skulle tape saken.